NIRVANA. I love this song! I think that sums it up...

I Love Rocky!

And for you, who don't speek swedish... "I am such a FUCKING GOOD person!"

This is by far the best live-video in this world! "what name is steve? ...Steve..."



Ain't no party like my nanna's teaparty ;)

Notre dame "Lune"

her er en fantastisk fin sang fra musikalen "NOtre dame de Paris". Dette er Bruno Pelletier som spiller Gringoire. Helt unbeliveble!

Nå begynner morroa...

Crazy nettside, yerabook yourself! Her er noen mer eller mindre flatterende eksempler på enkel morro. Vil også informere om at dette ikke er mitt vanlige smil... Enjoy folks!

Jeg glemmer aldri den skituren!

Han så den røde og blå jakka fly foran seg, som en skihopper mot det store hoppet. Dusken i lua hans flagret i vinden etter ham som et signalflagg. Han var bare åtte år, men sto allerede på ski som om han var født til det! Han lo litt av sine egne tanker når han husken det vanlige ordtaket; " født med ski på bena". Han selv hadde også vært ganske god på ski helt siden han hadde vært liten gutt, og nå lærte han bort denne vante kunsten til sitt barnebarn. Han merket at han var stolt av den lille gutten. De hadde gått langt og han hadde ikke vist tegn til klaging i løpet av hele turen. De hadde betsem seg for å gå rundt Tomtvatne, men han hadde regnet med at gutten kom til å bli sliten og grinete og hadde derfor vært forberet på å ta av skiløypa og heller ta en snarvei tilbake. Når gutten ikke ville ta en kort tur hadde de fortsatt videre rundt veien med mye pågangsmot og nok mat i sekken.



Han hadde selv kjørt ned den lange bakken og ventet å se gutten vente der nede ved foten av bakken, men alt han så var to skispor som førte videre rundt en sving og en anne som kom imot ham. Han sto en stund og undret på om han hadde gått videre uten å vente, han visste vel at bestefaren kom til å ta ham igjen. Så bestefar strakk de litt stive musklene sine enda mer for å ta igjen det forbløffende raske barnebarnet hans.



Et kvarter hadde gått og gutten var ikke å se. Han begynte å bli bekymret, og ble usikker på om det var feil av ham å gå videre så fort uten å undersøke om gutten fremdeles var der. Kanksje hadde han gått ut i skogkanten for å slå lens, eller bare sette seg for å hvile? Han kjente at hjerte begynt å hammre mot brystet. Kanskje han fremdeles var ved enden av bakken og ventet på ham? skulle han dra tilbake å sjekke? Men hva om det ike stemte? Hva om gutten hadde gått videre og var raskrere enn han trodde? Eller hadde han gått sakte? Alle mulige spørsmål kjørte gjennom hodet hans helt til han ikke visste hva som var logisk eller ikke. Han ble stående i noen minutter og tenkte på hva han bured gjøre, så snudde han og gikk motsatt vei, tilbake den veien han kom for å kanskje møte på gutten på tilbakeveien.



En og en halv time etter kom han hjem til hytta hvor datteren og mannen hennes ventet og ante fred og ingen fare. Han hadde aldri grudd seg så mye til å snakke med sin egen datter gjennom hele livet sitt. Hvordan kunne han fortelle henne at han hadde mistet sønnen hennes og klarte ikke å finne han igjen? Han visste ikke om han klare det! Det var bare for grusomt! Han tok et dypt åndedrag før han gikk inn gjennom den lille tredøra, som førte rett inn i den lille stua med åpen grue helt innerst i hjørne. De satt der, henne oppå fanget til mannen sin. De så nyforelsket ut, og han fikk minner tilbake til den gangen han hadde blitt presentert for Kristian for første gang. Mona snudde seg mot faren sin i den store stolen med et lykkelig smil om munnen. Smilet forsvant raskt da hun la merke til det bekymrede uttrykket i hennes fars ansikt. "Hva er det?" spurte hun. "Hvor er Alexander?" hun prøvde å se nærmere rundt ham, som om Alex sto bak bestefaren sin for å gjemme seg. Når han ikke hoppet fram og ropte "BØ", forsvant bekymringen i øynene hennes og ble erstattet med frykt.



Noen timer hadde gått. De hadde kontaktet politiet, og ventet nå på nyheter. Kristian var ute og lette etter Alex selv sammen med naboene. Han ville også være ute og lete, men Mona hadde nektet og sagt at han hadde vært ute og lett lenge allerede og at han måtte få varmen i kroppen, "dessuten vil jeg ikke være her og vente på ham alene" hadde hun sagt med gråtkvalt stemme. Skyldfølelesen hadde presset sånn på helt siden han hadde kommet hjem, at han ikke klarte å sitte stille. Både Kristian og Mona hadde forsikret ham at de ikke var sinte på ham og at det ikke var hans feil. "Han har alltid vært vill av seg, og er overalt hele tiden hjemme også" hadde Kristian trøstet, men det var allikevel han som hadde latt gutten kjøre før ham og forsvunnet på den måten.



Telefonen ringte og Mona snappet den opp så fort at han nesten ikke fikk det med seg. "Hallo? Ja...er han i orden? Er du sikker? virkelig? åh! Tusen takk, tusen hjertelig takk!" Han lot luften forlate lungene som om det var første gang på flere timer! Aldri hadde han følt seg så lette! Mona snudde seg med gledestårer i øynene og slengte armene om sin far for en trøstende og lettende klem. Gutten hadde det bra, bare litt kald. Han hadde gått vekk fra stien og endt opp i skogen, hvor han hadde gått rundt og surret til han endte opp ved en motorvei. Der hadde han blitt sliten og lagt seg ned i veikanten og det var der en forbikjørende hadde funnet ham. Politiet hadde fått bedskjed og hentet ham og var nå på vei til hytta med Alexander i god behold.

Foreldre, ikke en sjanger

Foreldre er ikke noe man kan deffinere med ord eller setninger. Det er så utrolig mange forskjellige av dem der ute i verden. Hvorfor min lærer har bedt meg om å skrive om dem og hva hun forventer skal stå, har jeg ingen anelse om, men jeg kan vel kanskje starte litt med mine egne foreldre. De er jo tross alt de eneste jeg kjenner så godt at jeg har noen rett til å dømme dem for hva de gjør.

Mine foreldre er to vanlige mennesker, en mann og kvinne som møttes i studietiden for 29 år siden. Til tross for all skillsmisse i dagens samfunn, har de holdt sammen helt siden den gang. De er mennesker med gode jobber og god råd. De er slitne når de kommer hjem fra jobb, men aldri så slitne at de er ukoslige eller gir opp resten av verden rundt dem. De har alltid tid til å hjelpe meg hvis jeg trenger det, eller hente meg om jeg står på andre siden av Trondheim kl. 4 på natta og trenger transport hjem.

Mange av de jeg kjenner ville sagt at de er perfekte. jeg har ikke troen på perfekte mennesker, men for å være ærlig, så er de ganske nærme. Jeg føler meg fantastisk heldig som ha to mennesker som bryr seg så mye om meg. Vi har jo selvfølgelig våre komplikasjoner vi også, men dette er noe av de mindre problemene i huset.

Hva skal man si? Jeg er heldig og utrolig lykkelig! Jeg kan vel ikke hjøre noe annet enn å være klar over hvor heldig jeg har vært, og hvor mange som sliter med det stikk mottsatte av meg rundt om i hele verden. Hvor manger er det vel ikke som er redd for å komme hjem hver dag etter skolen? Ber om at far ikke har drukket seg dritings, og vil være voldelig når du kommer hjem? Her er vel noen av de ekstreme tilfellene, men desverre så finnes de over alt!

Som jeg nevnte tidligere, så kan jeg ikke deffinere foreldre i en slags sjanger. De er like forskjellige som meg og deg, og en dag vil vel jeg også være en forelder. Jeg vil da ha noen utrolige rollemodeller å se opp til!

Resymé fra uke 16

Uke 16 hadde vi en vikar i norsktimene. vi gjorde en del forskjellige ting i timene; litt lesing, snakket litt om forskjellige temaer, skrev egne tekster og så film.

Denne filmen var eventyret om Reveenka som ble dramatisert av Ivo Capprino. Her skulle vi se etter kjærlighet i filmen. "Hva mener du reveenka forteller om kjærlighet?" jeg fant vel ut at når denne fortellingen ble skrevet hadde utsene mye med asken å gjøre. Enka takket nei til de to første fordi det var en ulv og en bjørn. Når da den kjekke unge reven kom, sa hun ja med en gang. Moralen var vel også det at hvis man er snill mot andre får man noe igjen.

vi snakket om klisjeér, og skrev våre egne historier hvor to personer møttes. Vi skulle klemme inn så mange klisjeer som vi bare klarte.

Vi fikk et bilde av Edvard Munch, "sjalusi", og skulle skrive om et trekantdrama med inspirasjon fra dette bildet. Vinkelen i historien skulle være fra personen som var nærmest oss i maleriet, som om vi ble fortalt historien fra hans tanker.

Musikkvideo

COLDPLAY - FIX YOU

I videoen Fix you, starter det med vokalisten som sitter på et fortau i en tunnel, vi ser og hører en buss kjøre forbi. Vokalisten, Chris Martin reiser seg og sangen begynner. Han har helt enkle klær på seg, en svart jakke og svart bukse. Det er ikke noe shiny eller noe vulgært ved verken han eller omstendighetene rundt ham.

Kameraet filmer han forfra, i et vanlig perspektiv, mot ansiktet hans. Han synger mens han ser rett på oss, akkurat som om han snakker direkte til deg. Lyskilden er for det meste fra forbigaende biler, eller tunnellys, gatelys o.l. Chris er alltid opplyst, han går aldri i skyggen, eller faller ut.

Noen ganger ser vi veldig korte klipp, fra når han har en slags lampe han kaster rundt over hodet sitt.

Når 2. verset begynner, så ser du at det begynner å bli lysere og at det kommer fra større kilder, som f.eks. store plakater eller neon lys fra byggninger lengre unna. Du kjenner at tempoet i selve filmen begynner å gå litt opp, og du føler at noe vil snart skje. Og riktig nok, han begynner å løpe og kamerate (altså vår vinkel) begynner å følge etter. Han springer fortere og fortere, helt til han kommer opp mot en trapp, og du får avslørt at han springer mot sin egen scene. Det står tusenvis av fans der, og hyler og roper på han når han kommer. Resten av bandet Coldplay er der allerede og venter på Chris mens de spiller en Bridge som øker spenningen. Han går ut mot publikumet sitt, og rekker etter en slags lampe som henger over scenen i en tråd, og begynner å snurre den rundt seg (som vi så små glimt av tidligere) og til slutt slipper den mot fansen. Dette øyeblikket er vel høydepunktet i sangen, og selv om det er ganske enkelt, så er det veldig tilfredsstillende og et spennende øyeblikk med musikken.

Selvfølgelig så er det lyset som er symbolet her, og det er nok ganske tydelig et tegn på håp, hvis man hører på teksten. "lights will gauid you home..." Sangen starter med å fortelle om hvor tungt og hjelpesløst alt virker akkurat nå, og hvor lett det er å tenke at det aldri vil gå bra. Så kommer denne setnigen, og på en måte forteller at det alltid er et lys i endel an tunnelen, og at "jeg" vil være den som skal hjelpe deg og lede deg gjennom disse tidene.

Denne musikken er en sjanger for de fleste. Mange unge og voksne hører på Coldplay, og du kan gjerne trekke en slags parallell mellom Coldplay og Travis og Kean og flere engelske soft-rock band, som jeg liker å kalle det. Det er mye fin musikk, med manlige sangere som synger pent med en litt spesiell stemme. Denne musikken er ikke for noe spesielt kjønn i det hele tatt, men regner med at det er kanskje flest unge menn og kvinner i 20-30 års alderen som liker denne musikken best.

Jeg tror dette kan være like mye en sang til en venn, som en kjærlighetssang. Det handler ikke om den typen Kjærlighet, som man forbinder med Romeo og Julie, eller Robbin Hood og Lady Marion. Denne sangen handler om å bry seg så mye om noen, at man er der i alle stunder, like mye de vonde og vanskelige som de glade og fornøyelige dagene. Det er derfor jeg er så glad i denne sangen, den ahr et så utrolig enkelt utrykk over seg, som gjør at du fokuserer mye mer på tekst og melodi, enn en dame som går rundt i veldig lite klær og viser seg frem. Du blir på en måte minnet på alle de som du er glad i, som du burde husket litt mer i det siste, spurt om hvordan ting går.

Denne sangen er en av mine yndligssanger, på grunn av flink vokalist og utrolig bra band, fin tekst, rolig og fint redigert musikkvideo og ikke minst budskapet som du selv kan trekke ut av filme. Det er ikke en dirkete historie du følger, og derfor har du muligheten til å velge den tolkningen du liker best.

Fornorskning av det danske språket

1) "Hvem formulerte første gang spørsmålet om at nordmenn burde ha et eget skriftspråk?"

Det var en norsk medisinstudent som het Gregers Fougner Lundh(1786-1836). Han var den første som tenkte på ideen om et eget skriftsspråk en gang han var i København. Når dette ble mer kjent, begynte flere forfattere og diktere å ta over ideen. Det var mange forskjellige meninger om hvordan dette skulle gjøres. Noen mente det var best å ta dansk som utgangspunktet, mens andre mente at det skulle være helt nytt og basert på dialekter. slik oppsto striden mellom bokmål og nynorsk.

2) "Nevn noen av årsakene til at nordmenn ikke ville kalle det danske skriftspråket i Norge for dansk lenger."

Etter unionsoppløsningen med Danmark ble lysten til å forsterke den nasjonale følelsen i Norge igjen, og ha egen regjering og nasjonalforsamling, og også den nasjonal-språklige interessen. Det virket feil å kalle språket de brukte sitt egne land for Dansk.

3) "Hvorfor fikk tanken om et eget norsk skriftspråk bred støtte?"

Det var mange forskjellige meninger om hvordan dette skulle bli, og argumentene for ganske mye mot hverandre. Det kom fram ti helt ulike løsninger, som var Fornorskninglinjen, og Målreisingslinjen. Det var struktur i språket, mot å bytte ut ord for ord etter hvert.

Eventyr

ASBJØRNSEN OG MOE

vi har mange kjente eventyrsamlere fra forskjellige steder i verden. jeg kjenner best til de som er fra den nordlige delen av Europa. noen eksempler er H.C Andersen som kommer fra Danmark, Brødrene Grimm fra Tyskland og selvfølgelig Asbjørnsen og Moe fra vårt kjære fedreland, Norge.

Vi nordmenn er ganske stolt over Asbjørnesn og Moe tror jeg, og de eventyrene de har samlet har blitt flittig brukt i alles barndom. De fleste norske barn og unge kjenner de gode gamle eventyrene som; Gutten som kappåt med trollet, Askeladden og de sju hjelperne, Den syvende far i huset og Kvitebjørn Kong Valemond.

Fakta om Asbjørnsen og Moe:

- De skrev den kjente samlingen av norske folkeeventyr, " Noske Folkeeventyr"

- Asbjørnsen og Moe, ble gode venner i 1826, og i senere år bestemte seg for å samle eventyrene i Sør-Norge og brukte ikke noe annet enn blyant og skriveblokk.

- Norske Folkeeventyr er blitt oversatt til flere språk i de senere årene.

- Asbjørnsen og Moe har vært veldig viktig når det gjelder det norske språk. På den tiden da de skrev disse eventyrene var Dansk skriftsspråket, og i steden for å bruke dette, valgte de å blade dansk og lokaldialekter.

- Deres arbeid ble sett på i Europa som et bidrag av stor betydning for komparativ mytologi.

Henrik Wergeland

Henrik Wergeland er mest kjent for diktene sine, og menes å være en av nordens beste diktere. Vi kan fremdeles lese mange av hans dikt, og han brukes mye i skolen og tolkningen av dikt. Han skrev også i mange andre sjangere: lyrikk, dramatikk, novellistiske skisser, historiske avhandlinger, taler,prekener,essays, brev, embetsskriv m.m.

De forskjellige temane han skrev mye om og engasjerte seg om var politiske temaer og problemer som for eksempel jøde saken og at jødene ikke hadde tilgang til Norge. Dette var mye av det han brukte i talene, essayene, brevene og mye mer av det han skrev.

Noen av kjennetegnene til måtenWergeland skrev på er:
- Han skrev alltid på dansk
- Han var mye inspiret av tysk
- Mye måtte skrives på rim
- Diktene skulle være ca like lange

Edvard Grieg

Edvard Grieg ble født den 15. juni 1843 øg døde den 14. september 1907.

Edvard Grieg er kjent som en av Norges beste komponister og den mest bemerkelsesverdige komponisten under nasjonalromatikken. Mye av hans verker brukes over hele verden fremdeles, og noe av det mest kjente vokalsverket er Haugtussa som synes av mange store sangere den dag i dag.

Hans hjemby var bergen og han var intressert i musikk fra veldig tidlig alder. Han ble oppdaget av Ole Bull, en av norges beste fiolinister gjennom tidene, og ble sendt til konservatorium i Tyskland.

Han komponerte lyriske stykker, pianokonserter og mye annet. Noe av det mest kjente han har skrevet er Pianokosert i A-moll, Morgenstemmning og Dovregubbens hall fra Per Gynt.

Edvard er en del av nasjonalroomantikken på grunn de forskjellige verkene han skrev, som er akkurat det nasjonalromatikken refererer til, som fine harmoniske klager, med tekster om hvor vakkert Norge er. Det er veldig trofast til landet sitt, og har mange harmoniske og lette klager.

Et godt eksempel er våre som er en av de mest brukte sangene i kor og for solister. Den handler om hvor vakker våren er i norge, med dens fine farger og gode lukter. Dette stykket er spesielt typisk nasjonalromantisk fordi det er meget idyllisk tekster og melodien er veldig harmonisk med fine naturlige klager.